Litt mer om Harald Sohlberg og Kjerringvik

Harald Sohlberg bodde i Kjerringvik fra 1907 til 1910.  Han leide hus litt forskjellige steder, først Kjerringvik Grundleie, senere i lengre tid bodde familien hos Jenny og Anton  i Kalvika i 1907 og 1908.  Sohlbergs ønske var å male vinterbilder fra området på grunn av de flotte skiftningene i farger og lys her ute. Senere ble det også mange flotte sommerbilder. Han hadde svært dårlig inntekt i den tiden han bodde i Kalvika, og betalte husleien med et maleri. Jenny syntes maleriet var altfor flott til å henge i hennes stue, kunsten endte i et kott.  Der stod det bortgjemt inntil datteren Kristiane leverte det tilbake til Sohlberg kone Lilli da det fortsatt var trang økonomi i kunstnerhjemmet.


Sohlberg hadde en unik måte å arbeide med bildene sine.  Det ble lagt lag på lag med ferniss for å få frem de klare og skarpe fargene han er kjent for.  Det ligger alltid en dypere mening og «dobbeltbunn» i bildene – og de fleste er oversådd med detaljer som det tar lang tid å sette seg inn i.  Harald Sohlbergs metode tok svært lang tid og produksjonen ble derfor forholdsvis liten.  Han kunne arbeide på bildene i mange år og med mange ulike utkast.  Man kan vel si at innsatsen ikke akkurat lønte seg for Sohlberg – det var dårlig økonomi det meste av livet selv om han hadde store utstillinger i både Norge og utlandet. I motsetning til en del av sine samtidige var Sohlberg også vel anerkjent. Først kort før han døde i 1935 fikk Sohlberg statens kunstnerlønn.


I Nasjonalmuseets katalog fra den store Sohlberg-utstillingen «Uendelige Landskap» fra 2019 heter det:
«Harald Sohlbergs (1869-1935) kunstverk har en egen tiltrekningskraft. Fargesterke, lysende og detaljerte landskapsmalerier, ofte uten mennesker synlig til stede, vekker flere spørsmål enn svar. Sohlbergs monumentale maleri Vinternatt i Rondane (1914) er et kjent og kjært maleri for generasjoner av nordmenn med sitt magiske blå snølandskap.
Til tross for flere års studier i utlandet var Sohlbergs hovedmotiv det hjemlige norske landskapet. Han dro til steder i Norge ikke mange andre kunstnere hadde interessert seg for tidligere og bidro gjennom sine bilder til å gi stedene kulturelle og kunstnerisk identitet. Skildringene er realistiske, samtidig som de er abstrahert og tatt ut av sin tid og geografisk plassering. De er virkelige, men også sinnets, tankens og evighetens landskaper.


Spennet mellom det tradisjonstro og det moderne gjør hans billedverden spesiell både i norsk og internasjonal sammenheng, det gjør ham vanskelig å kategorisere, men også evig aktuell. For når trådte vi egentlig inn i det moderne? Sohlbergs kunst er mytisk, mystisk og tankevekkende. «
Harald Sohlberg fremstår i dag som en av de aller viktigste norske kunstnerne.  Maleriet «Vinternatt» fra Rondane regnes som «Norges nasjonalmaleri» i sterk konkurranse med Edvard Munch. Sohlberg arbeidet med bildet helt fra før Kjerringvik-tiden og frem til 1920-tallet.  Også på dette maleriet ser man dobbeltbunnen – det er utrolig vakkert ved først blikk – ser man nærmere opplever man detaljer og med mye symbolikk.  Maleriet både er og ikke er en gjengivelse av naturen.  Han uttalte om det at: «Jeg har søgt, med sandhedstrangen som vaapen at gaa naturen paa livet […] hvad der falder mig svært, er at udføre alt hvad jeg ser. […] Det har aldrig faldt mig ind at se naturen som maleri. […] Jeg har følt det mystiske og ubegriblige ved den og jeg har uvilkaarlig søgt at lære kjende den og forstaa.»
Nedenfor er gjengitt flere bilder med tilknytning til oppholdet i Kjerringvik – en viktig og skapende periode for Harald Sohlberg:

«Blomstrende kirsebærtre,  Kalvika (1907)
Mot Fornet fra Karto (1909).
«Høstlandskap. Fra «Botten», Fjellvik (1910)
«Vinteraften» – Julius-huset og Olsrød (1909).
«Måneskinn» -Julius-huset og Olsrød (1909)
«Eken». 1908. Fra Karto mot tollvesenets vaktbu. (1908).
«Midtsommernatt. Nordisk motiv (1911)
«Fra en uthavn», Kjerringvik (1908)
«Fattigmann og rikmann», Kjerringvik Grundleie og Johannes Fiskers Hus (1908)
«Andante», fra Oksvika (1908)
«Måneskinn ved havet», mot Måkeholmen (?) (1907)
«Ved havet, Ranviken», Ranvika (1909)

Anders Beer Wilse (1865 – 1949)

Anders Wilse er regnet som en av de store pionerene innen norsk fotokunst, kanskje Norges mest kjente fotograf for 100 år siden.  Han hadde en enorm produksjon og arkivet hans omfattet ca 200.000 fotoplater som i dag er spredt rundt på forskjellige museer.  Wilses bilder er ikke minst en viktig dokumentasjon av hvordan folk i Norge levde fra omkring 1900 og frem til 1940-årene.  Wilse har dokumentert daglig liv i Kjerringvik som han besøkte flere ganger i perioden 1905 til 1915
Wilse var født og vokste opp i Kragerø, og emigrerte i 1884 til USA der han etter hvert kjøpte sitt første kamera. Han jobbet som jernbaneingeniør og karttegner, men etablerte egen fotoforretning i Seattle i 1897. Han klarte seg godt som fotograf, og i 1901 flyttet han i motsetning til mange av sine landsmenn, tilbake til Norge. Wilse tråklet Norge på kryss og tvers og hans bilder er en uvurderlig kilde til daglig livet i det nye Norge etter 1905.  Bildene er både av natur og mennesker, og har en høy kvalitet, selv sett med dagens øyne.  Wilse reiste også mye rundt med lysbilder i farger (håndkolorerte) og kombinerte dermed fotografering og markedsføring av sine bilder.
Wilse må ha følt sterk dragning mot Kjerringvik siden han besøkte stedet flere ganger. Wilses bilder gir en nærhet til dagliglivet på stranden og med de personene som bodde der.
Nedenfor gjengis noen av bildene:

Steinbrygga omkring 1915.
Johannes Fisker (egentlig Johannes Wilhelmsen 1838-1925).
Fornet med moloen som ble bygget i 1915.
Stranda i KJerringvik – Dette var før veien kom
Nicolai Andersen ordner med tauverk mens søsknene Evensen ser på – f.v. Hanna, Edith, Lotta og Eivind.
Steinbrygga med “Kjerringvik Grundleie” ca. 1910.

Tilbake